Kompetansekravene til husdyrhold

Competence requirements for animal husbandryI Norge er noe av det vanligste innenfor landbruket at bønder satser på hold av kyr, geiter, sauer, griser, høns, eller andre dyr. De som driver med denne formen for landbruk har et veldig alvorlig ansvar i forhold til å stelle og håndtere dyrene på en skikkelig måte. Dyrene skal ha det bra og så langt det er mulig få sine behov dekket. De skal ikke oppleve mishandling eller vanskjøtsel, og derfor er det ikke hvem som helst som kan drive med dette på gården sin. Dyreeierne og de som arbeider for dem må ha den rette kompetansen og de rette holdningene for at samfunnet skal oppnå både målsettingen om tilgang til melk, kjøtt, skinn, og så videre, og også målsettingen om god velferd for dyrene.

Hva innebærer dette i praksis og i forhold til lover og regelerk? Jo, hvis man ser på § 6 i loven om dyrs velferd, så skal den som holder dyr både selv ha tilstrekkelig kompetanse og se til at andre som er involvert i dyreholdet har den nødvendige kunnskapen. I tillegg er det en forutsetning at bonden har tilstrekkelig tid eller ressurser til å bruke på dyrene, slik at dyreholdet ikke er underbemannet. Både eiere, avløsere, røktere og andre involverte har et ansvar for dyrevelferden, og det innebærer at de må ha den riktige mentaliteten i forholdt til å jobbe med husdyr. Selvfølgelig må man også påse at for eksempel hovslagere, saueklipper, og klauvskjærere som kommer til gards har tilstrekkelig kompetanse på sine felter.

Flere detaljer om de ulike kompetansekravene finnes i spesielle forskrifter som gjelder for de enkelte artene av aktuelle husdyr. Naturlig nok er det ikke de samme reglene for for eksempel storfe, høns, og mink. Dyrearter er veldig forskjellige, og både lover og regler og den som driver husdyrhold må ta hensyn til dette.