Landbruk – grunnlaget for all sivilisasjon

AgricultureLandbruk er en samlebetegnelse for to svært viktige næringsveier, jordbruk og skogbruk. Gjennom mesteparten av Norges historie, helt opp til for noen tiår siden, var begge to blant de viktigste aktivitetene i dette landet. Går man enda lenger tilbake i tid vil man finne at realiteten var at de fleste i Norge var involvert i en eller annen form for landbruk. Det til tross for at særlig forutsetningene for jordbruk er ganske dårlige i dette landet, det under 3 prosent av landarealet regnes som brukbart til å dyrkes. Det i motsetning til for eksempel deler av USA, Tyskland, eller Frankrike, der nærmere 90 prosent av jorda er dyrkbar!

Formålet med landbruket er å produsere råvarer som kan brukes til å lage mat og andre produkter mennesker er avhengige av, som drikkevarer, klær, verktøy, transportmidler, og papir. Det sier seg derfor selv at landbruket har vært den mest grunnleggende delen av samfunnets økonomiske aktivitet helt siden menneskeheten gikk over fra å være jegere og sankere til å leve mer sivilisert i permanente bosettinger. Derfor kalles også jordbruket ved siden av fisket gjerne for primærnæringen, det vil si den første næringen. Selv om annen virksomhet som industri, oljeutvinning, og tjenesteyting har fått større økonomisk betydning, vil jo mennesker alltid være avhengig av tilgang til mat. Det plasserer landbruket i en særstilling og ligger til grunn for de store økonomiske subsidiene til bønder og småbrukere som driver med landbruk.

Landbruket har forandret seg svært mye de siste 150 årene. Oppgaver som tidligere ble gjort for hånd utføres i stadig større grad av maskiner, motoriserte kjøretøy, og til og med roboter. Driftsenhetene i landbruket er nå mye større og færre enn før, takket være en prosess som litt tåkete kalles for strukturrasjonalisering. Fremdeles har imidlertid den norske bonden en helt spesiell stilling i samfunnet.