Storferaser i Europa og i Norge

Cattle Breeds in Europe and in NorwaySelv om mye i krøtterverdenen dreier seg om Storbritannia og USA, er det ingen tvil om at også det kontinentale Europa har mye å bidra med. For eksempel er de franske rasene charolais og limousin, begge ettertraktede kjøttferaser, etter hvert i ferd med å spre seg til mange ulike land. Det kanskje mest kjente feet av alle, som kalles holstein eller holstein-frisisk fe, betraktes gjerne som verdens beste melkefe, og har sitt opphav i Nederland, på grensen til Tyskland.

Nederlandsk fe har også vært med på å påvirke utviklingen av danske raser, da tenker man særlig på sortbroget dansk melkefe som er et resultat av krysninger mellom nederlandske raser og jysk fe. Danskene, som er verdenskjente for sitt smør, har også noe som heter rødt danske melkefe, som skal gi verdens beste smør. Blant kombinasjonsfe som både gir kjøtt og melk er særlig simmentalfeet populært, det er mest utbredt i tysktalende land som Tyskland, Østerrike og Ungarn, men finnes også i tilstøtende land som Polen, Tsjekkia, og Ungarn.

I Sverige har de noe som kalles svensk rødt og hvitt fe (med den lokale forkortelsen SRB). Dette er et eksempel på innflytelsen av britisk ayrshirefe.

Norge hadde tidligere mange forskjellige raser av storfe. Så sent som for 100 år siden var det over 20 kuraser i Norge, men de ble alle slått sammen til norsk rødt fe. Bare noen få raser fikk leve videre ved siden av den dominerende rasen NRF, hvorav de viktigste var telemarksfe, trønderfe og nordlandsfe i tillegg til jerseyfe fra øya i den engelske kanal. Raser som dølefe og fjordfe er reddet fra utryddelse, men brukes i praksis ikke av bønder lenger. I stedet har norske bønder de senere årene begynt å satse på enkelte utenlandske raser som angus, limousin, og simmental. Det er fordi disse rasene forventes å gi økt produktivitet.